Ny byøk-rapport: Den høye hagen – om urban dyrking på tak

Oppdatert: 11.06.2013

Matproduksjon er blitt mer aktuelt i norske byer og tettsteder. Det dyrkes frukt, grønnsaker, røtter og urter i etablerte parsellhager, skolehager, blomsterkasser på balkonger, gjennom såkalt «geriljadyrking» og i takhager. Urban matproduksjon fremmer kunnskap om dyrking av økologisk kortreist mat og har samtidig svært positive sosiale, helse- og samfunnsmessige effekter. Til tross for dette ligger Oslo langt etter andre internasjonale byer når det gjelder urban dyrking. For at Oslo skal bli en grønnere by må nødvendige strategier utarbeides og gjøres politisk forpliktende.

«Den høye hagen» handler om takhager og hvordan dyrking av grønnsaker og andre nyttevekster på byens tak kan bidra til å gjøre Oslo til en grønnere by med mer miljøvennlige husholdninger. Rapporten gir leseren et innblikk i hva det vil si å dyrke på tak, hvorfor folk driver med det og hvilke effekter takhagevirksomhet kan ha for folk, luft og liv i byen. Den inneholder også tre eksempler på takhageprosjekter; et i Oslo, et i København og et i Malmø. Eksemplene skal gi innblikk i takhageprosesser og være kilde til kunnskap og inspirasjon.

Rapporten er utarbeidet av Senter for byøkologi med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennom ordningen bygdeutviklingsmidler 2012. Arbeidet ble gjennomført i perioden mars 2012 til januar 2013 og teamet har bestått av samfunnsgeografene Romy Ortiz og Marte Dæhlen, arkitektene Laura Sæther og Andrea Pinochet. Utgangspunktet for rapporten er gjennomgang av litteratur og informasjonsmateriale, flere semi-strukturerte intervjuer, uformelle møter og feltbesøk i Malmø og København.

Rapporten kan lastes ned her.